Intervju med billedkunstner Mattias Åkeson
Publisert juni 2019
Kan du fortelle litt om ditt forrige prosjekt?
Jeg gjorde en utstilling sammen med kunstneren Jonas Nobel i løpet av høsten 2018. Vi kalte utstillingen KLICKER DOLITTLE, basert på ett stort arbeid av hver av oss. Min del av tittelen; KLICKER, omhandlet forholdet mellom bekreftelse, kontroll og begjær. Det hele startet med en artikkel jeg leste om hvordan TAG-undervisning (ved hjelp av en klikker for å trene dyr) ble utviklet som en pedagogisk metode i skolen, hvor den ble brukt på elever. For meg ble klikkeren en interessant metafor for vårt samfunn i dag. Alle mellommenneskelige forhold, både profesjonelle og private, farges av New Public Management. Hverdagsliv som et
tiår med hendelser i stedet for innhold. Prosjektet er også inspirert av mine erfaringer fra universitetsverdenen og de kommunale institusjonene hvor jeg har vært lærer eller prosjektleder parallelt. Et slags arbeid - livsestetikk inspirert av møterom, møter på arbeidsplasser, ventilerte kontorer, direktiver og måloppnåelse. KLICKER som et prosjekt består av flere verk. Skulpturen Klick og filmen Klicker er avgjørende.
Du har en omfattende praksis som billedkunstner og er kjent både for utstillinger og stedspesifikke prosjekter. Kan du si noe om hvordan du innleder arbeidet med et stedsspesifikt prosjekt?
Å arbeide stedsspesifikt er ofte relatert til en utlysning. Noen ganger kommer klienten med spesifikke forespørsler. Dermed innleder man med å stille spørsmål og se på stedskart og/eller tegninger av bygningen, dersom det er en bygning inkludert. Det siste året har jeg selv vært klienten, ettersom jeg har jobbet som kurator for offentlige kommisjoner i byen Norrköping, Sverige. Jeg har lært mye ved å være på begge sider av bordet (ikke i samme prosjekt, det ville vært litt av en nepotismesituasjon).
Har du et foretrukket medie eller teknikk?
Jeg vil si at jeg foretrekker å blande ulike medier i prosjektene mine. Jeg bruker sted som et rom for en fortelling og legger inn alt som behøves for å fortelle historien. Forøvrig har jeg blitt mer og mer interessert i å utvikle mine ferdigheter innen skulptur.
Tenker du at det er viktig for en kunstner å ha en kritisk funksjon i samfunnet?
Det er ikke viktig for hver enkelt kunstner, men det er viktig for meg. Jeg ønsker ikke å sette slike krav til kunstnere generelt. Det som er viktig er mangfoldet av kunstneriske uttrykk.
Hvis du tenker tilbake, kan du si noe om din vei til å bli kunstner?
Da jeg var tenåring, tenkte jeg på å bli scenograf, fordi det er en såkalt ordentlig jobb. Men da jeg begynte på forskoler ble jeg trukket mot ideen om å bli billedkunstner. Jeg visste knapt at det var noe som het kunstakademi før jeg begynte. Men det var en veldig viktig person for meg da jeg var 13-15 år gammel, nemlig vår lærer i tegning på skolen. Han fortalte oss om surrealisme og Dada og mye mer. Det tente en gnist hos meg.
Vil du fortelle litt om noen av kunstnerne som har gitt deg inspirasjon opp gjennom årene?
Jeg startet opp med maleri og flere av mine lærere på forskolene, som også var kunstnere, ble svært viktige for meg på den tiden, for eksempel Birgitta Burling og Elisabeth Oscarsson. Jeg beundret også noen av de unge kunstnerne som kom inn på akademiene litt tidligere enn meg og som utviklet veldig interessante arbeider. Marcus Eek er én av dem, såvel som Ola Pehrson. Senere ble jeg forelsket i Joseph Beuys, Eva Hesse, Gordon Matta-Clark og Susan Hiller, for å nevne noen.
Mattias Åkeson (1970) studerte ved Kunstakademiet i Bergen og ble uteksaminert i 2001. I dag fordeler han sin tid mellom kunstnerisk praksis, undervisning og provisjoner som utstillingsdesigner. Hans interesseområde kunne forklares som å håndtere skandinavisk velferd, middelklassens forbruksidentitet og forholdet mellom samfunnet som kollektiv og individet. Han har gjort prosjekter som tar for seg kjøpesenteret, kunstgalleriet og barnehagen.
Alla bildene er fra utstillingen KLICKER DOLITTLE i Passagen Linköpings konsthall. Fotodokumentasjon publisert med tillatelse fra kunstner. ©️ Mattias Åkeson.