© 2019 by Hissing Contemporary Art Magazine

    That is gold which is worth gold ii, 2018

    Håndgravert kjerneprøve (/diamant-kjerneboret steinprøve) (olivine cumulate) fra Yilgarn Craton, WA.

    74.5cm x 5cm diameter x 3.950kg

    Everything will fake its place, 2018

    Veggmontert sort, reversert neonlys og elektronikk.

    17.2 x 169.5cm

    Welcome to Western Australia, 2016

    Digitalt trykk, Canson Baryta Fotopapir

    46 x 35cm

    The Lie of the Land ii, 2018

    Håndgravert kjerneprøve (/diamant-kjerneboret steinprøve) fra Yilgarn Craton, WA.

    6.5 x 50.5 x 6.5cm x 4.2kg

    Kan du kort beskrive ditt pågående kunstprosjekt?

    Jeg utvikler et kunst- og vitenskapssamarbeid med geologer, en petrolog, en filosof og en doktorgradskandidat i juss. Samarbeidet innebærer arbeid med materiale hentet fra gruvedrift i et territorium, samt det statlige kjernebiblioteket / hovedbiblioteket. De resulterende kunstverkene skal stilles ut i Darwin, Northern Territory, Australia. Det kommer også til å bli en offentlig, åpen panelduskusjon som involvererer alle samarbeidsparter, med kunstgalleriet til Charles Darwin University som vertskap.

    Kan du fortelle mer om gruvematerialet du arbeider med?

    Så snart kjernesteinene har blitt testet for å se om de inneholder verdifulle metaller, blir de i de fleste tilfellene til biprodukter. Hundrevis av hull, noen opp til 1 km dype, borres hver dag. Dag etter dag, år etter år. Man kan jo bare forestille seg hvordan dette ser ut og hvilke konsekvenser det får for naturen! I arbeidene mine bruker jeg kjernesteinene som likevel bare skulle bli til avfall. Jeg liker å markere skjønnheten i disse "biproduktene" og samtidig avsløre at de ofte går til avfall og at de dumpes i store mengder. Men jeg samarbeider med geologer og det fremlegges ny teknologi og en plan for minst å registrere informasjonen fra hvert hull som bores for å forsøke å redusere behovet for å bore så mange. Dette kan gjøre det unødvendig å gjenborre i de samme områdene fordi de vil nøyaktig kunne forutsi geologien ut fra informasjonen de da har gjennom hver enkelt kjerneprøve. Dette vil gi dem analyser av mineralet for hver 4mm! Ganske fantastisk teknologi. Men det koster penger og tar tid. Prosessen har allerede startet for kjerneprøver som er deponert i regjeringens kjernebiblioteker, men det er en logg for å komme igjennom.

     

    Samarbeidsprosjektet jeg jobber med vil gjøre det mulig for meg å bruke denne nye skanningsteknologien på kjerneprøver og noen andre vitenskapelige datainnsamlingsteknikker. Jeg håper å få det ferdig i august, hvor jeg har offentlige utstillinger og paneldiskusjoner planlagt. Det er et par andre spennende deler som jeg ikke kan bekrefte ennå, men som jeg kan fortelle om så snart jeg har fått godkjenning.


    Kan du nevne noen kunstnere som gir deg inspirasjon og vil du si at de er de samme kunstnerne som inspirerte deg da du var yngre?

    Jeg oppdager stadig nye kunstnere og deres arbeid - for mange til å nevne, men jeg har nok noen varige favoritter som jeg liker å komme tilbake til, for eksempel Felix Gonzalez Torres, Ian Hamilton Finlay og Kendell Geers. De vil alltid være relevante for mitt arbeid.

     

    Fortell oss litt om bakgrunnen din, og i hvilken grad vil du si din bakgrunnen er synlig i ditt arbeide?

    Jeg har en Mastergrad i billedkunst, First Class Honours fra Whitecliffe College of Arts and Design, New Zealand, om hvordan vold utføres gjennom språkstrukturen. Dette etterfulgte mitt diplom som politi og en servicemedalje etter femten års service i New Zealands Politistyrke. Jeg tilbrakte de siste 5 årene av min politikarriere som rettsmedisinsk fotograf; en opplevelse som har vesentlig bidratt til min praksis som billedkunstner. Dette var spesielt tydelig i min masteroppgave der jeg viste et tekstbasert kunstverk i begrensede områder av en politistasjon. Søket etter sannhet og rettferdighet underbygger arbeidet mitt, uansett emneområde. Mitt arbeid er fremdeles tekstbasert, og noen av ordene jeg bruker, er de samme eller liknende, men brukes på andre materialer og i ulike kontekster. Ordets kraft i billedkunst facsinerer meg.

     

    Kan du fortelle litt om ditt doktorgradsarbeide?

    Mitt arbeid utvikler seg med større dybde som et resultat av den intensive forskningen som en doktorgrad fører med seg. Dette er også et godt miljø for å utvikle samarbeid på tvers av andre fagområder som jeg for tiden gjør og håper å opprettholde.

     

    Hvordan ble du interessert i å jobbe med miljøspørsmål?

    Miljøet eller institusjonen som jeg er del av påvirker min praksis. Dette gir meg mulighet til å være kritisk med et informert og erfaringsbasert perspektiv. I 2010 emigrerte jeg til Australia fra New Zealand. Jeg tilbrakte de neste 6 årene i Kalgoorlie, et unikt gruvesenter i Vest-Australia. Det å observere virkningen gruvedriften hadde på samfunnet og miljøet var konfronterende og uunngåelig.

    Samtidig kom jeg til å elske dette utrolig varierte landskapet sammen med et hardt arbeidende og generøst samfunn. Kalgoorlie er sterkt avhengig av gruvedrift, men anerkjenner at det som samfunn har ansvar for å reagere på anbefalinger og finne løsninger for å operere mer effektivt og for å redusere gruvedriftens sosiale og miljømessige virkning. Arbeidet med denne sammenblandingen av materiale ble nødvendig for meg.

     

    Tenker du at det er viktig for en kunstner å ha en kritisk funksjon i samfunnet?

    Ja! Det er et økende globalt behov for å mobilisere kunstnere til å respondere på de presserende og alvorlige utfordringene menneskeheten står overfor, som for eksempel klimaendringer. Vi er ikke adskilt hverken fra samfunnet eller områdene vi lever i. Dette er et synspunkt som deles av mange, inkludert kunstteoretikeren Lucy Lippard som sier: "Man kommer til et punkt hvor kunstnere også må være med på å ta ansvar for tingene og stedene de elsker" (Lippard, 2014, s. 90). I min kunstpraksis er jeg opptatt av de samme store spørsmålene som menneskeheten står ovenfor, med behov for helhetlige løsninger. Som en sterk forkjemper for tverrfaglige tilnærminger tror jeg at kunst kan identifisere seg med alle disipliner og operere sammen for å løse problemer og finne løsninger.

     

    Referanser: Lippard, L. R. (2014). Underminere: en vill tur gjennom arealbruk, politikk og kunst i den skiftende vesten: Ny Press, The.

    Av høydepunkt i karrieren til Lee Harrop kan vi nevne mastergrad i billedkunst fra 2009, med ærespris og pris for beste student. I 2010 deltok hun i Imaginary Archive-prosjektet som ble kuratert av Gregory Sholette. Dette prosjektet har vært i New Zealand, Irland, Ukraina, Pennsylvania og Tyskland. I 2015 vant hun the City of Busselton Art Award og i 2016 vant hun the City of Joondalup Community Invitation Art Award. For tiden arbeider hun på fulltid med min praksis-fokuserte doktorgrad i billedkunst ved Charles Darwin University i Northern Territory, Australia, med generøs støtte fra Commonwealth Government Research Training Program-stipendene.

    Fotodokumentasjon publisert med tillatelse fra kunstner. Lee i sitt atelier fotografert av David McLean. Fotodokumentasjon ©️ Lee Harrop

    Intervju med billedkunstner Lee Harrop

    Publisert mars 2019